Siste dag på gatebarnsenteret

Inhaca (gruppe 1.)

På Fatimas Backpackers i Maputo ble vi kjent med en trivelig jusstudent som heter Othello. Han har de siste dagene vist oss rundt i byen og anbefalt steder i nærheten som vi kunne besøke. Jon ble blank i øynene da Othello nevnte at det muligens gikk an å svømme med delfiner utenfor en øy som heter Inhaca, et par timers båttur fra Maputo. Ikke alle i klassen orket å stå opp klokka 5.30 for å dra dit, men de 10 mest eventyrlystne elevene, og vår kjære sjåfør Moss kom seg da opp. Etter å ha shoppa frokost og tatt ut penger kom vi oss på båten med billett på andre klasse. Dette betydde at vi måtte sitte under dekk, uten utsikt, noe som førte til at noen ble litt småsyke ute på bøljan blå. Særlig Nghi hadde problemer med å holde frokosten innabords, til guttas store fornøyelse.

Vel ute på øya fant vi oss en idyllisk sandrand, og satte i gang med badelivet. Til tross for litt skyet vær, stekte sola som aldri før. Andreas lærte nok en lekse om uv-stråler, ettersom han nå ser ut som rosa bobleplast og setter lite pris på vennskapelige klaps på skuldrene.

Etter å ha inntatt et godt måltid mat på en lokal restaurant begynte klokka og nærme seg 15, tiden da båten skulle gå tilbake til Maputo. Men ettersom vi har vært en stund i Afrika og vent oss til ”african- time”, var det ingen av oss som gadd å stresse for å komme ut igjen til båten. Det skulle vi derimot ha gjort, for denne dagen betydde faktisk klokka 15 at båten gikk klokka 15. Dette førte til at vi måtte løpe om bord i en liten båt med påhengsmotor og kjøre etter den stor båten i full fart, for deretter å klatre om bort over ripa mens begge båtene fortsatt var i bevegelse.

Vel i land i Maputo tok alle et tårevått farvel med Othello, som også hadde ordnet en afrikansk bukse i gave til Knut. Deretter dro vi til Zimpeto hvor vi fikk kveldsmat og tok kvelden.

Skrevet av Audun.

(Gruppe 2)
Vi sto opp til vanlig tid for å spise frokost med guttene, dagens plan var at vi skulle slappe av, reise på stranden og gjøre det som vi fikk lyst til der å da. Dessverre våknet vi opp til regnvær, så vi bestemte oss for å bli med guttene fra hjemmet i kirken for å se og oppleve forskjellen her og hjemme. Med bussen på full guffe med musikk, kjørte vi igjennom de krokete og humpete veiene for å komme fram til kirken. Ettersom det var vått ute klarte vi å sette fast bussen, så da var det ut og dytte til vi endelig kom oss frem.
Kirken besto egentlig mest av å synge og snakke om kvinenes rett. Etter ett par timer fant vi ut at vi hadde fått nok, så då måtte vi takke for oss - og ut å skubbe bussen ett par meter til.
Deretter reiste vi på stranden en tur og der var vi en stund før vi møtte de andre.

Skrevet av Caroline