Naa har endelig sola kommet fram her paa vaart lille feriested. Det kan nok bli en del strandliv i dag, men bading blir det kanskje heller lite av (dette er en av de stedene i verden hvor fleste blir drept av hai).
Dagen i gaar ble av noen benytett til en liten rundttur i omraadet med sykkel, en del dro paa stranda, andre kom seg avgaarde til herlige Cape Vital en 40 minutters biltur unna mens noen brukte dagen paa haar og shopping.
Gaarskvelden dro vi paa hippojakt i safaribil. Etter en humpete tur i morket kunne vi til slutt paa naert hold se en hippomamma med sin lille baby.
Klasse bilde
Thursday, March 8, 2007
Tuesday, March 6, 2007
Daffedag i St. Lucia
Etter første natt på Bibs backpacker våknet noen til magetrøbbel og andre til fuglesang. Doene ble flittig brukt og Knut kom på sykebesøk og delte ut gode råd og ”stoppe-piller”. Andre var derimot i bedre form og spente på seg sandalene for å gå på utforskingstur. Etter alle ååå!- utbruddene folk hadde da vi kjørte gjennom ”gata” i går var det på sin plass å fylle opp lommeboka å kikke innom både den ene og den andre surfebutikken. Noen kjøpte seg bodyboard og satte kursen mot stranda (hvor vi etterpå fikk vite det er ganske mye hai), andre valgte en litt mindre aktiv dag og nøyde seg med avslapping inne på Bibs.
Monica B
Monica B
Monday, March 5, 2007
Over grensa til Sør-Afrika
Dag 22
Mandags morgen våknet vi tidlig som vanlig, noen i bussen, andre i hyttene. Vi fikk i oss litt frokost og gjorde oss klar for dagen. Knut, Myxo og Ingvild var på vei til Mbambane, hovedstaden i Swaziland, for å fikse ett ”emergency passport” slik at Ingvild kunne komme seg ut av Swaziland og inn i Sør-Afrika. Vi andre dro på besøk til en barneskole for å se hvordan de hadde det, og der måtte vi stå rett synge Ja vi elsker samt noen andre sanger slik at de fikk oppleve noe fra Norge også. Så var det å gå tilbake å pakke sekkene våre, mens vi snek oss inn i barnehagen som befant seg i det største huset, populært kalt ”bæsj-hytta”. Der lærte de grunnleggende engelsk og matte av nabojenta, fra naboleiren som vi var på besøk på dagen før. 19-åringen var ferdig på skolen, men hadde ikke penger til videre utdanning. Hun hadde ikke noe å gjøre hjemme heller, derfor tok hun på seg dette ansvaret.
Etter noen timers ventetid kom omsider Knut og følget tilbake, og vi måtte si farvel til folket i Kaphunga. Vi satte oss i bussen og kjørte vi ned den kronglete og støvete veien, som ristet slik at om vli lukket øynene kunne vi forestille oss at vi satt i en massasjestol, inkludert innvoll-massasje! Etter noen timer krysset vi grensen og vips så var vi i Sør-Afrika igjen. Jippi! Så var det å kjøre videre til vi nådde fram til St. Lucia, der vi skal ha en ukes tid opplevelsesdager for oss selv. - Før vi på søndag reiser videre til God’s golden acre.
Skrevet av Caroline
Mandags morgen våknet vi tidlig som vanlig, noen i bussen, andre i hyttene. Vi fikk i oss litt frokost og gjorde oss klar for dagen. Knut, Myxo og Ingvild var på vei til Mbambane, hovedstaden i Swaziland, for å fikse ett ”emergency passport” slik at Ingvild kunne komme seg ut av Swaziland og inn i Sør-Afrika. Vi andre dro på besøk til en barneskole for å se hvordan de hadde det, og der måtte vi stå rett synge Ja vi elsker samt noen andre sanger slik at de fikk oppleve noe fra Norge også. Så var det å gå tilbake å pakke sekkene våre, mens vi snek oss inn i barnehagen som befant seg i det største huset, populært kalt ”bæsj-hytta”. Der lærte de grunnleggende engelsk og matte av nabojenta, fra naboleiren som vi var på besøk på dagen før. 19-åringen var ferdig på skolen, men hadde ikke penger til videre utdanning. Hun hadde ikke noe å gjøre hjemme heller, derfor tok hun på seg dette ansvaret.
Etter noen timers ventetid kom omsider Knut og følget tilbake, og vi måtte si farvel til folket i Kaphunga. Vi satte oss i bussen og kjørte vi ned den kronglete og støvete veien, som ristet slik at om vli lukket øynene kunne vi forestille oss at vi satt i en massasjestol, inkludert innvoll-massasje! Etter noen timer krysset vi grensen og vips så var vi i Sør-Afrika igjen. Jippi! Så var det å kjøre videre til vi nådde fram til St. Lucia, der vi skal ha en ukes tid opplevelsesdager for oss selv. - Før vi på søndag reiser videre til God’s golden acre.
Skrevet av Caroline
Sunday, March 4, 2007
"Forhistorisk" kirkebesøk
Dag 21 4/ 3 -07 Søndag
I dag våknet vi iskalde og forfrosne. I løpet av natten hadde noen av oss lagt oss i bussen for å få i oss litt mer varme, mens andre beit tenna sammen og lå i fosterstilling på stråmattene inne i hyttene. Kl 7 om morgenen var vi alle egentlig ganske så lys våken, og frokosten ble inntatt rundt bålet. Så måtte Sodwana bay gjengen reise for å nå bussen sin. Det er de som skal ta dykker lappen. (Clara, Audun, Terese, Andreas & Silje). Resten av gjengen tok seg en tur ned i nabolaget for å se og oppleve hvordan familiene her i Kaphunga landsbyen bor/ lever.
Litt seinere tok vi oss en 20 min lang gå tur ned til kirken for å oppleve en Afrikansk sionist kirke. Kontrasten til den Norske kirken er stor, for her løp de rundt i en ring mens de laget rytme ved hjelp av stokker, plystring, roping, pusting og pesing. Dette var for å fremkalde ånder og for å snakke med Gud og Jesus. Mens de løp rundt stadig fortere og fortere, og svetten rant mer og mer, satt kvinnene og barna rundt og sang til dette levende. Enkelte av ring-springerne kom i transe, noe var en litt skremmende opplevelse for noen av oss. Seansen ble avsluttet med at de lå seg ned på gulvet, mens de kom med diverse rop å skrik. Så var det å gå opp den lange veien tilbake som for så vidt gikk helt greit, det bare føltes ut som om vi gikk på fjelltur i 40 grader. Når vi kom fram fikk vi oss litt mat og resten av dagen fikk vi til å oppleve det vi ville rund osst, men de fleste av oss brukte tiden til å slappe av å lese litt. Utpå kvelden fikk vi servert enda et tradisjonelt swazimåltid. Så var det tid for å pakke seg inn for natten for å ikke fryse i hjel. Noen valgte heller sove i bussen i denne natten også.
Skrevet av Caroline
I dag våknet vi iskalde og forfrosne. I løpet av natten hadde noen av oss lagt oss i bussen for å få i oss litt mer varme, mens andre beit tenna sammen og lå i fosterstilling på stråmattene inne i hyttene. Kl 7 om morgenen var vi alle egentlig ganske så lys våken, og frokosten ble inntatt rundt bålet. Så måtte Sodwana bay gjengen reise for å nå bussen sin. Det er de som skal ta dykker lappen. (Clara, Audun, Terese, Andreas & Silje). Resten av gjengen tok seg en tur ned i nabolaget for å se og oppleve hvordan familiene her i Kaphunga landsbyen bor/ lever.
Litt seinere tok vi oss en 20 min lang gå tur ned til kirken for å oppleve en Afrikansk sionist kirke. Kontrasten til den Norske kirken er stor, for her løp de rundt i en ring mens de laget rytme ved hjelp av stokker, plystring, roping, pusting og pesing. Dette var for å fremkalde ånder og for å snakke med Gud og Jesus. Mens de løp rundt stadig fortere og fortere, og svetten rant mer og mer, satt kvinnene og barna rundt og sang til dette levende. Enkelte av ring-springerne kom i transe, noe var en litt skremmende opplevelse for noen av oss. Seansen ble avsluttet med at de lå seg ned på gulvet, mens de kom med diverse rop å skrik. Så var det å gå opp den lange veien tilbake som for så vidt gikk helt greit, det bare føltes ut som om vi gikk på fjelltur i 40 grader. Når vi kom fram fikk vi oss litt mat og resten av dagen fikk vi til å oppleve det vi ville rund osst, men de fleste av oss brukte tiden til å slappe av å lese litt. Utpå kvelden fikk vi servert enda et tradisjonelt swazimåltid. Så var det tid for å pakke seg inn for natten for å ikke fryse i hjel. Noen valgte heller sove i bussen i denne natten også.
Skrevet av Caroline
Saturday, March 3, 2007
Ståhytte-opplevelser i Kaphunga
Dag 20. 3/3-07
Lørdags morgen våknet vi tidlig alle sammen, så var det å pakke sekkene litt smart, siden vi skulle bo i en landsby som heter Kaphunga. Før vi reiste ditt, måtte vi innom markedet for å kjøpe de siste tingene, som vann, de klærne som ble sydd på bestilling over natten, og selvfølgelig måtte vi jo innom Mr PRIS, for å handle litt billig resten av gjengen også. Når vi omsider kom tilbake til bussen med hendene fulle av røverkupp, fikk vi ett lite sjokk. Bussen var snude på hodet, for Monica B & Ingvild sine sekker var forsvunnet. Fortvilelsen var stor på både den ene og den andre måten. Ingvild mistet blant annet passet sitt, og Monica som hadde pakket ALT hun trengte for to dager i ødemarka stod plutselig tomhendt. Etter ett besøk hos onkel politi, måtte vi fortsette på turen selv om det var veldig surt for enkelte. Så kom vi til en grusvei opp mot Kaphunga som var skranglete, og bare oppoverbakker. Vi bestemte oss for å stoppe på en fotball kamp, for å titte litt. Jentene måtte mer eller mindre ufrivillig dra på seg de akseptable ”kostymene”, hvor knær måtte dekkes (bukse ikke tillatt) og bare skuldre var fy-fy. På tross av anstrengelsene ble vi jentene latterliggjort, spesielt Elise og Monica BN som visstnok gikk i kone-kjoler. Det var heller ikke vanlig at jenter kunne noe om sport, og de kunne vertfall IKKE spille fotball! Caroline fikk til og med den kommentaren at hun var jente og hun var for feit til å spille fotball!! (Hadde vi vært i Norge nå, så hadde han fått angre på den kommentaren der jah!!
Deretter reiste vi videre oppover den vakre bakketoppen, hvor utsikten ble mer og mer fantastisk! Vi kom tilslutt frem til målet, og første møte med stråhytte/hus var til å rynke på nesa av, for kumøkk er hyppig brukt i husbyggingen her. Men barske som vi er ignorerte vi lukten og samlet vi oss rundt Myxo for å høre om hvordan folk levde før og i dag. Det var mange av oss som fikk litt sjokk, og ble en smule provosert når han fortalte om polygami, kvinnenes stilling i samfunnet og diverse annet.
Etter en solnedgang-tur, ett Swazi-måltid og en tur på utdohytta med utsikt, begynte folk å trekke inn i lakenposene sine. Det var tre hytter å sove i, ”bæsjhytta” og to stråhytter, men vi fordelte oss som best var, og gikk en relativ søvnløs natt i møte.
Skrevet av Caroline og Monica B
Lørdags morgen våknet vi tidlig alle sammen, så var det å pakke sekkene litt smart, siden vi skulle bo i en landsby som heter Kaphunga. Før vi reiste ditt, måtte vi innom markedet for å kjøpe de siste tingene, som vann, de klærne som ble sydd på bestilling over natten, og selvfølgelig måtte vi jo innom Mr PRIS, for å handle litt billig resten av gjengen også. Når vi omsider kom tilbake til bussen med hendene fulle av røverkupp, fikk vi ett lite sjokk. Bussen var snude på hodet, for Monica B & Ingvild sine sekker var forsvunnet. Fortvilelsen var stor på både den ene og den andre måten. Ingvild mistet blant annet passet sitt, og Monica som hadde pakket ALT hun trengte for to dager i ødemarka stod plutselig tomhendt. Etter ett besøk hos onkel politi, måtte vi fortsette på turen selv om det var veldig surt for enkelte. Så kom vi til en grusvei opp mot Kaphunga som var skranglete, og bare oppoverbakker. Vi bestemte oss for å stoppe på en fotball kamp, for å titte litt. Jentene måtte mer eller mindre ufrivillig dra på seg de akseptable ”kostymene”, hvor knær måtte dekkes (bukse ikke tillatt) og bare skuldre var fy-fy. På tross av anstrengelsene ble vi jentene latterliggjort, spesielt Elise og Monica BN som visstnok gikk i kone-kjoler. Det var heller ikke vanlig at jenter kunne noe om sport, og de kunne vertfall IKKE spille fotball! Caroline fikk til og med den kommentaren at hun var jente og hun var for feit til å spille fotball!! (Hadde vi vært i Norge nå, så hadde han fått angre på den kommentaren der jah!!
Deretter reiste vi videre oppover den vakre bakketoppen, hvor utsikten ble mer og mer fantastisk! Vi kom tilslutt frem til målet, og første møte med stråhytte/hus var til å rynke på nesa av, for kumøkk er hyppig brukt i husbyggingen her. Men barske som vi er ignorerte vi lukten og samlet vi oss rundt Myxo for å høre om hvordan folk levde før og i dag. Det var mange av oss som fikk litt sjokk, og ble en smule provosert når han fortalte om polygami, kvinnenes stilling i samfunnet og diverse annet.
Etter en solnedgang-tur, ett Swazi-måltid og en tur på utdohytta med utsikt, begynte folk å trekke inn i lakenposene sine. Det var tre hytter å sove i, ”bæsjhytta” og to stråhytter, men vi fordelte oss som best var, og gikk en relativ søvnløs natt i møte.
Skrevet av Caroline og Monica B
Bilde 1: De fine budeiene vaares, Elise & Monica B,N
Bilde 2: Saann saa straa hyttene ut!
Bilde 3: Det her er gjengen som ikke var aa tokk dykerlappen!
Friday, March 2, 2007
Byliv i Manzini
Dag 19. 2/3-07 Fredag
I dag våknet vi opp på Myxzo’s og var klare for en ny dag. Vi fikk unda morgenstellet og satte oss i bussen for å reise inn til Manzini hvor vi skulle få en skikkelig incwancwa, frokost på siSwati. Incwancwaen besto av fatcakes og en syrlig grøt som skulle tilsettes STORE mengder sukker, så noen slankekost var det absolutt ikke!
Etter frokosten viste Myxo (eieren på backpackeren og guiden vår) oss litt av markedet og fortalte engasjert om heksedoktorer. Så var vi fri til å gå rundt og oppleve folkelivet. Stakkars Marie, følte seg litt dårlig så hun sov i bussen, mens vi andre gikk på shoppingtur.
Etter noen timer var bussen full av trommer, masker, skulpturer, klær +++. Deretter snudde vi nesa hjem igjen, med en liten omvei for å se på forskjellige swaziting, som hvor kongen holdt til, sukker- og ananasåkrer, fruktmarked og fantastiske landskap.
Etter å ha slappet av i 2 timer, var det ut for å oppleve en fredagskveld i Manzini.
Myxo tok oss med til Happy valley hvor det skulle være bra liv. Noen tenkte tilbake på en stormfull natt ute på Runde-fyr hvor Joar hadde fortalt om stedet… Diskoteket var ikke åpent enda så vi bestemte oss for å ta en matbit først. Klokken 10 begynte folk å trekke inn i diskoteklokalet, og fikk sett litt mer enn det de egentlig ville se.. For som Joar hadde fortalt, i Happy valley var det stripping til nettoen. Mer eller mindre miljøskadet fant vi bussen og kom oss hjem igjen.
Skrevet av Caroline med litt hjelp av Monica B
I dag våknet vi opp på Myxzo’s og var klare for en ny dag. Vi fikk unda morgenstellet og satte oss i bussen for å reise inn til Manzini hvor vi skulle få en skikkelig incwancwa, frokost på siSwati. Incwancwaen besto av fatcakes og en syrlig grøt som skulle tilsettes STORE mengder sukker, så noen slankekost var det absolutt ikke!
Etter frokosten viste Myxo (eieren på backpackeren og guiden vår) oss litt av markedet og fortalte engasjert om heksedoktorer. Så var vi fri til å gå rundt og oppleve folkelivet. Stakkars Marie, følte seg litt dårlig så hun sov i bussen, mens vi andre gikk på shoppingtur.
Etter noen timer var bussen full av trommer, masker, skulpturer, klær +++. Deretter snudde vi nesa hjem igjen, med en liten omvei for å se på forskjellige swaziting, som hvor kongen holdt til, sukker- og ananasåkrer, fruktmarked og fantastiske landskap.
Etter å ha slappet av i 2 timer, var det ut for å oppleve en fredagskveld i Manzini.
Myxo tok oss med til Happy valley hvor det skulle være bra liv. Noen tenkte tilbake på en stormfull natt ute på Runde-fyr hvor Joar hadde fortalt om stedet… Diskoteket var ikke åpent enda så vi bestemte oss for å ta en matbit først. Klokken 10 begynte folk å trekke inn i diskoteklokalet, og fikk sett litt mer enn det de egentlig ville se.. For som Joar hadde fortalt, i Happy valley var det stripping til nettoen. Mer eller mindre miljøskadet fant vi bussen og kom oss hjem igjen.
Skrevet av Caroline med litt hjelp av Monica B
Thursday, March 1, 2007
Swaziland neste!
Torsdags morgen kl 6 reiste vi fra Bilene til Swaziland. Turen tok ca 4-5 timer.
Når vi endelig var kommet fram til Swaziland, stoppet vi på et supermarked for å kjøpe litt mat. Endelig trengte vi ikke å slite med de teite gærningene, som Marie kaller Metacaz (pengene i Mozambique). For i Swaziland kan du bruke Rand (Sør- Afrikanske penger) på lik linje som man bruker Emalgini (Swaziland penger). Så kjørte vi videre inn i landet, sånn at vi nesten kom til Manzini, landets største by, der lå Myxo’s Backpackers der vi skulle bo. Vi så skiltet, og hylte av glede, så kjørte vi inn og lenger ned, og ned enda en bakke, og inn i skogen, der lå huset som vi skulle bo i 2 netter.
”På veien ned begynte enkelte å snakke om grøsserfilmer og hva som kunne befinne seg rundt om, og tenkt om det var en mordere på løs fot!!! Haha..”
Så fikk vi hver sin seng, på samme rommet, uten om Jon, som fikk en madrass.
Så litt seinere på kvelden kom Myxo selv og fortalte oss en del om skikker og litt annet som vi måtte være obs på! Så fikk vi mat som besto av kjøtt, bønner i tomatsaus, papp (som er afrikansk nasjonal mat, som smaker ingenting, som er laget av mais og ser ut som overkokt ris/potetmos) og salat. Bestikk?!? Nei, her må man spise med hendene.
Seinere på kvelden fikk vi språkkurs som var egentlig ganske gøy å lære seg.
Sawubona – Hello (hallo).
Sanibonani – Hello Everybody ( Hei alle sammen).
Yebo – Hello (replay) [ Heisann “tilbake” ]
Unjani – How are you? (Hvordan har du det?)
Ngikhona – I am fine (Jeg har det fint)
Sikhona – We are fine (vi har det bra)
Siyabonga – Thankyou (takk)
Siyabonga kakhulu – Thankyou very much (tussen takk)
Sala Kahle – Good bye (hade bra)
Hamba kakle – Go well
Yebo- yes (ja)
Cha – no (nei)
Malini –Howe much? (hvor mye?)
Incwancwa- Swazi breakfast (Swazi frokost)
Make – Mother (Mamma)
Babe – Father (Pappa)
Sisi – Sister (Søster)
Bhuti – Brother (Bror)
Gogo – Grandmother (bestemor)
Mkhulu – Grandfather (bestefar)
Det var det!
Så tok mange av oss natten, mens andre satt oppe og snakket å koste seg, med en bok.
Skrevet av Caroline
Når vi endelig var kommet fram til Swaziland, stoppet vi på et supermarked for å kjøpe litt mat. Endelig trengte vi ikke å slite med de teite gærningene, som Marie kaller Metacaz (pengene i Mozambique). For i Swaziland kan du bruke Rand (Sør- Afrikanske penger) på lik linje som man bruker Emalgini (Swaziland penger). Så kjørte vi videre inn i landet, sånn at vi nesten kom til Manzini, landets største by, der lå Myxo’s Backpackers der vi skulle bo. Vi så skiltet, og hylte av glede, så kjørte vi inn og lenger ned, og ned enda en bakke, og inn i skogen, der lå huset som vi skulle bo i 2 netter.
”På veien ned begynte enkelte å snakke om grøsserfilmer og hva som kunne befinne seg rundt om, og tenkt om det var en mordere på løs fot!!! Haha..”
Så fikk vi hver sin seng, på samme rommet, uten om Jon, som fikk en madrass.
Så litt seinere på kvelden kom Myxo selv og fortalte oss en del om skikker og litt annet som vi måtte være obs på! Så fikk vi mat som besto av kjøtt, bønner i tomatsaus, papp (som er afrikansk nasjonal mat, som smaker ingenting, som er laget av mais og ser ut som overkokt ris/potetmos) og salat. Bestikk?!? Nei, her må man spise med hendene.
Seinere på kvelden fikk vi språkkurs som var egentlig ganske gøy å lære seg.
Sawubona – Hello (hallo).
Sanibonani – Hello Everybody ( Hei alle sammen).
Yebo – Hello (replay) [ Heisann “tilbake” ]
Unjani – How are you? (Hvordan har du det?)
Ngikhona – I am fine (Jeg har det fint)
Sikhona – We are fine (vi har det bra)
Siyabonga – Thankyou (takk)
Siyabonga kakhulu – Thankyou very much (tussen takk)
Sala Kahle – Good bye (hade bra)
Hamba kakle – Go well
Yebo- yes (ja)
Cha – no (nei)
Malini –Howe much? (hvor mye?)
Incwancwa- Swazi breakfast (Swazi frokost)
Make – Mother (Mamma)
Babe – Father (Pappa)
Sisi – Sister (Søster)
Bhuti – Brother (Bror)
Gogo – Grandmother (bestemor)
Mkhulu – Grandfather (bestefar)
Det var det!
Så tok mange av oss natten, mens andre satt oppe og snakket å koste seg, med en bok.
Skrevet av Caroline
Subscribe to:
Posts (Atom)