Kontrastenes land

At Sør-Afrika er kontrastenes land, har vi i løpet av vårt første opphold der fått oppleve.

I Johannesburg var kontrasten mellom fattig og rik åpenbar. Sterkest merket vi det kanskje da vi etter et opphold i en squattercamp dro direkte til et stort kjøpesenter et lite stykke unna. Så kort avstand, en så lett forflytning for oss, men så umulig for dem i squatteren.

Et skille mellom hvite og svarte, er ikke vanskelig å se, men heller ikke overtydelig. Mens hus raste forbi mens vi forflyttet oss fra sted til sted, kunne vi etter hvert med stor skuddsikkerhet sette fingeren på hvilke boliger som tilhørte hvite og hvilke som tilhørte svarte, og en gang i blant kunne vi også se hvilke som tilhørte mulatte.

På den ene ytterkanten har vi sett Johannesburg med de små husene som ligger tett i tett i det som virker som evigheten. På den andre har vi sett endeløst urørt landskap, med Kruger nasjonalpark som sterkeste motpol til Johannesburg. Der var den asfalterte veien vi kjørte på og et og annet skilt som ”Se opp for leoparder i trærne”, det eneste som minnet om menneskelig tilstedeværelse.

På de fire dagene vi tilbrakte i Sør-Afrika har vi sett mange av skygge- og solsidene av Afrikas rikeste land. Vi har opplevd at det på den såkalte skyggesiden finnes en hel del glede og positivitet, noe som kan få oss til å sette spørsmålstegn ved det materielles egentlig betydning.
Men at det er flere nyanser til landet som vi fremdeles ikke har sett, er det ingen tvil om. Kanskje vil vi få et bedre innblikk når vi igjen krysser grensa etter oppholdene i Mozambique og Swaziland.

Skrevet av Ingvild