Dag 8, Mandag 19. februar
Morgenen på Fatimas begynte med at folk vandret ut av porten på jakt etter frokost. Etter at maten var fortært sammen med malariatabletten, satte vi kursen mot den norske ambassaden hvor vi ble møtt av Sissel Igland. Aircondition og kaldt vann var en herlig ting for gjennomsvette skandinavere.
Etter ett lite foredrag om tilstanden i Mozambique måtte vi atter en gang ut i den varme luften. Tilbudet om en strandtur var derfor svært forlokkende. Moss satte bussen i gang og satte kursen imot Macaneta Beach. Det viste seg at turen dit ville bli ett større møte med afrika enn vi først hadde forventet. En fergetur på en ferge som ville fått fjord1 til å le seg i hjel, samt en humpetur i en pick-up med tilhenger ute på landsbygda var noe av det vi fikk oppleve. Krøtter, stråhytter, barn i veien og kvinner med mye større bør på hodet enn en Møre-elevs håndbagasje.
Omsider kom vi frem til stranda, og vi var ikke skuffet! Stoore bølger, lys sand og en herlig avkjølende vind. Noen solte seg og andre boltret seg i bølgene. Enkelte prøvde også å få seg litt mat, med mer eller mindre hell.
Med hensyn til Moss (som ventet på oss på ”fergekaia”), satte vi oss oppi lasteplanet og humpet av gårde igjen.
Skrevet av Monica B
Morgenen på Fatimas begynte med at folk vandret ut av porten på jakt etter frokost. Etter at maten var fortært sammen med malariatabletten, satte vi kursen mot den norske ambassaden hvor vi ble møtt av Sissel Igland. Aircondition og kaldt vann var en herlig ting for gjennomsvette skandinavere.
Etter ett lite foredrag om tilstanden i Mozambique måtte vi atter en gang ut i den varme luften. Tilbudet om en strandtur var derfor svært forlokkende. Moss satte bussen i gang og satte kursen imot Macaneta Beach. Det viste seg at turen dit ville bli ett større møte med afrika enn vi først hadde forventet. En fergetur på en ferge som ville fått fjord1 til å le seg i hjel, samt en humpetur i en pick-up med tilhenger ute på landsbygda var noe av det vi fikk oppleve. Krøtter, stråhytter, barn i veien og kvinner med mye større bør på hodet enn en Møre-elevs håndbagasje.
Omsider kom vi frem til stranda, og vi var ikke skuffet! Stoore bølger, lys sand og en herlig avkjølende vind. Noen solte seg og andre boltret seg i bølgene. Enkelte prøvde også å få seg litt mat, med mer eller mindre hell.
Med hensyn til Moss (som ventet på oss på ”fergekaia”), satte vi oss oppi lasteplanet og humpet av gårde igjen.
Skrevet av Monica B
No comments:
Post a Comment