Flyreisen tok oss over tolv timer, men med en liten pause i Frankfurt. Derfra fikk Ida sin store drøm oppfylt: vi fløy en toeatesjers jumbojet til Johannesburg. Gleden forsvant desverre fort når vi innså at hele klassen var spredd for alle vinder gjennom hele flyet og vi måtte tilbringe mesteparten av de tolv timene sittende ved siden av ikke-engelsk talende tyskere og pretensiøse svenske golfstjerner.
Men flyturen virket faktisk som den var over før den begynte - iallefall for oss som sov mesteparten, de som ikke gjorde det var ikke like heldige. De fikk istedenfor sjansen til å nyte tysk TV på sitt beste: nemlig hesteshow og tyskernes svar på Se & Hør.

Når vi atter ankom Johannesburg, fant vi ut at Kristins baggasje gikk gjennom en litt opprørsk fase og fant det best å ta en liten ferie i Oslo. Den har nå kommet til rette til stor glede for alle - spesielt Kristin.
Afrika møtte oss gjennom Moss på flyplassen. Han er vår sør-afrikanske altmuligmann, som vi allerede har blitt ganske så glad i. Han ordnet buss og litt lokal bekjentskap, noe som vi er veldig takknemlig for. Det får oss til å føle oss litt mindre som turister (noe som vi skal komme tilbake til).

De tre første nettene har vi bodd hos Mufasa Backpackers som ligger tredve minutters kjøring utenfor Joburg. Dette kan kanskje høres ganske ekstremt ut - tredve minutter til byn! Men det er ganske normalt her har vi fått oppleve; alt ligger for det meste ti-femten minutters kjøring fra hverandre. Avstandene er rett og slett enorme. Det er en norsk dame som sammen med sin sør-afrikanske mann har startet stedet. Her ble vi godt mottatt med svømmebasseng, BBQ og hunder for enhver smak.

ONSDAG 14.02

Etter en rolig første kveld, var det på onsdag (valentines day!) klart for ekskusjon og et omfattende program (hele 14 timer!!). Men til tross for en lang dag og litt for afrikansk lunsj, greide vi oss gjennom hele økten. Det begynte tidlig, med avreise klokka åtte, og Apartheid Museum som første stopp. Nghi og Clara fikk tidlig merke apartheid på kroppen da de ikke fikk være med på moroa. Et interessant besøk.

Deretter gikk turen til Soweto, som har vært grobunn for de svartes frigjøringskamp siden 70-tallet. Noen av områdene er mye plaget med kriminalitet, men vi fikk heldigvis ikke merke denne delen av Afrika på kroppen - ennå. Soweto har flere innbyggere enn Norge, som bor i et område på størrelse med Bergen by. Dette skaper en del kreative løsninger når det gjelder boplass, og det var det vi dro for å ta en titt på etter vår dose apartheid. En kunne nesten tro apartheid fortsatt var nasjonal politikk når en så levestandarden til det store flertallet av innbyggerne der. Vi var såvidt innom de gode gamle turiststedene Hector Pieterson Memorial, samt verdens rikeste gate: nemlig der hvor nobelprisvinnerne Nelson Mandela og Desmond Tutu begge har bodd.

Etterpå fikk vi se et boligområde av blikkskur på nært hold. I begynnelsen føltes det litt ubehagelig og feil å få en guidet tur for å se på "elendigheten" til disse sør-afrikanerne, men etter hvert som barna omringet oss og vi stort sett ble møtt med smil og vink, føltes det ikke lengre så rart.

Det var en gjeng som var nokså mettet på inntrykk som returnerte Mufasa, trøtte, men fornøyde med den første skikkelige Afrika-dagen.

-Ingvild og Andreas