Dyrene i Afrika

Det er ikke hver dag 19 ungdommer så gladelig spretter opp av sengene klare til frokost klokka halv seks om morgenen. Men så er det heller ikke hver dag en vinterblek nordboer får mulighet til å se Afrikas dyr på nært hold.

Det var en spent gjeng som kjørte inn porten til Kruger nasjonalpark klokka sju i dag tidlig. Vi hadde blitt fortalt at ”the big five” (løve, leopard, elefant, nesehorn og bøffel) ikke var usannsynlig å se, i tillegg til en rekke andre eksotiske dyr som giraff, sebra, flodhest, krokodille og aper. Men skulle vi faktisk håpe på å treffe på noen disse afrikanerne eller ville trær, steiner og smådyr være alt vi skulle få se?
Det tok ikke lang tid før vi fikk vår første gledelige overraskelse da en gjeng impalaer dukket opp et par meter fra veien. 19 stykker fór til vinduene med kameraene i beredskap. Det viste seg etter hvert at dette ikke skulle bli de siste dyrene vi så på vår ni timer lange safari; mens vi studerte landskapet som føk forbi oss dukket både elefanter, nesehorn og flesteparten av de andre dyrene nevnt ovenfor opp. Men de to dyrene mange hadde aller størst forventninger om å få øye på, de to kjøtteterne løven og leoparden, klarte ingen av klassens granskende øyne å se (selv om det hendte mer enn én gang at noen ropte ut i begeistring, sikker på å ha sett en av de to, men som ved nærmere gransking viste seg å være en stein, en impala eller et fallent tre). Det var stor oppstandelse da vi et stykke ut i turen kunne skimte en leopard i et tre noen hundre meter unna, men helt nok til å oppfylle våre forventinger var det ikke. Da turen nærmet seg slutten skulle vi få alle våre leoparddrømmer og mer til oppfylt da en leopard bedagelig ruslet forbi bussen på ti meters hold. Det var veldig spesielt og flott å se dette dyret som vi har sett i så utallige mange dyreprogram ”live”, så stilfull med sitt spesielle mønster, så tilsynelatende fredelig og uanfektet med alle som fulgte med. 21 par øyne (Knut og Moss er som alltid med oss) fulgte med da leoparden krysset veien ikke langt fra bussen og la seg ned i gresset på andre siden med god sikt til noen sebraer et stykke unna. Vi så for en storslått jakt med noen tilsvarende flotte bilder, men vinden snøt oss for det virkelig store showet og sebraene kom seg i sikkerhet. Men hvor sikkert kan vi vel egentlig si det, som kun ser et lite bruddstykke av den virkelige afrikanske dyreverdenen? For alt vi vet fikk kanskje leoparden sebraen sin til slutt, og ligger i de sene kveldstimer å gomler på fangsten. At vi alle som en er fornøyde med bruddstykkene vi ble tildelt, er allikevel det ingen tvil om. Og kanskje blir det en løve eller to i løpet av vårt afrikanske opphold, på vår neste tur som tilskuere til dyreverdnen, på safari i Zulu Zulu nasjonalpark.

- Ingvild